FOR DEG SOM VURDERER Å BEGYNNE MED FEKTING

Nedenfor finner du litt informasjon om sporten og hvordan du bør gå frem hvis du har lyst til å prøve. Ikke nøl med å ta kontakt med Norges Fekteforbund eller en fekteklubb om du vil vite mer. Du er velkommen!

Litt historie
Fekting er en relativt liten sport i Norge, men større i mange europeiske land, og utbredt i alle verdensdeler. Sporten er imidlertid ikke ny i Norge, og vi har stolte fektetradisjoner.

Forløperen til Norges Idrettshøgskole, Den Gymnastiske Centralskole for legemsøvelse og våpenbruk tok opp fekting i 1870. Den første norske fekteklubben utenfor fekting i militær regi, Studenternes Gymnastik- og Fægteforening, forløperen til Oslostudentenes Idrettsklubb ble stiftet 1882. Den første åpne klubben, Oslo Fekteklub ble deretter etablert i 1906.

I 1911 ble Norges Fekteforbund etablert, og det første Norgesmesterskapet ble arrangert i 1913. Det samme året ble det internasjonale fekteforbundet, Fédération Internationale d'Escrime (FIE) stiftet, med Norge som ett av ni andre europeiske land som initiativtakere. 

Fekting er en av få grener som har vært olympisk idrett helt fra starten av i 1896. Norske fektere har deltatt i mange OL, sist i 2012 da Bartosz Piasecki vant sølvmedalje i London.

Fektingens historie starter selvfølgelig mye tidligere. Fekting i krig er kjent langt tilbake i historien, og duellering var ikke uvanlig i middelalderen. Moderne fekting bygger på de samme prinsippene, og vi benytter ennå teknikker med tradisjoner tilbake til fekteskoler som oppstod i Italia, Spania og Frankrike på 1400-tallet. Om du har lyst, kan du lese enda mer om fektingens spennende historie her.

Hvorfor elsker fektere fekting?
Fekting handler om å treffe motstanderen med stikk eller hugg, uten selv å bli truffet. Hensikten er enkel å forstå, men sporten har mange fasetter. Mange omtaler fekting som en kunst, men uansett betegnelse kreves det mye trening for å gjøre de mest hensiktsmessige angreps- og forsvarsaksjonene i en kamp.

Tuppen på våpnene beveger seg veldig hurtig, og sporten er således meget rask. Fekting har også selvfølgelig et stort innslag av taktikk for å finte motstanderen. En sammenligning kan være lynsjakk, der begge spillerne flytter brikkene samtidig. Fektere må derfor orientere seg, agere og reagere i situasjoner som forandrer seg veldig raskt.

For å bli en komplett fekter kreves god koordinasjonsevne, hurtig- og smidighet, god kondisjon og teknikk, samt gode taktiske egenskaper. Få fektere er like gode i alt, men utnytter sine sterke sider, og sine komparative fordeler for å vinne.

Som fekter trener du allsidig, men det tar tid og krever selvdisiplin og utholdenhet for å bli god. Du vil uansett nivå holde hodet og hele kroppen i god form om du begynner å fekte. I tillegg har fekting noe mer, noe historisk og spennende ved seg som er vanskelig å forklare. Dette vil du helt sikkert oppleve om du blir en fekter..

Hva med våpen?
Det første man tenker på med fekting er nok våpenet. Vi bruker ikke lenger noe våpen i tradisjonell forstand, men betegnelsen våpen har fulgt med inn i sporten. Dagens våpen er ikke skarpe og for øvrig gjort så ufarlige som moderne teknikk og et strikt regelverk kan besørge. Det er tre våpen som er autorisert for bruk i sportsfekting; kårde, florett og sabel. I Norge, og ellers i verden, fekter de fleste med kårde.

Hva med maske og drakt?
Foruten våpen, må fekteren bruke beskyttelsesdrakt som imøtekommer fastlagte sikkerhetskrav. De viktigste komponentene i det personlige utstyret er jakke, undervest og bukse, samt hanske og fektemaske. Beskyttelsesutstyret er påbudt, og gjør at fekting ikke er farlig. Bortsett fra klingen og klokken på våpenet, som får hard medfart, vil det øvrige utstyret normalt holde seg i årevis.

Hva koster utstyret?
Du trenger ikke å kjøpe utstyr for å begynne med fekting. De fleste klubbene låner ut utstyr til nybegynnere, og hjelper deg med å kjøpe inn det du trenger etter hvert. Komplett nytt fekteutstyr koster mellom kr 3.000 og kr 5.000. Det må bestilles fra utlandet, og kan normalt leveres i løpet av et par uker. Det er også en del brukt utstyr i omløp, og da blir den totale prisen mye lavere. 

Hvor fekter man?
Alle kan fekte, men det nytter ikke å sette i gang på egenhånd. Sportsfekting er en svært teknisk sport, og man er helt avhengig av å oppsøke en fekteklubb for å lære teknikk og regler. All fekting, både opplæring og konkurranse foregår dessuten innendørs i organiserte former, med nødvendig utstyr. Man fekter på en pist, dvs. en metallmatte, ca. 2 m bred og 14 m lang. Fordi sporten er så rask, benyttes elektriske støtmarkeringsapparater for å avgjøre hvem som treffer først.

Finnes det tilbud for parautøvere?
Rullestolfekting er en paralympisk gren som ble introdusert under de Paralympiske Lekene i Roma i 1960. Både kvinner og menn kan konkurrere i alle våpengrenene i to ulike klasser avhengig av bevegelighet.

Selv om alle fekteklubbene ønsker personer med funksjonsnedsettelser velkommen, har et fåtall av klubbene maktet å gi et varig aktivitetstilbud innenfor rullestolfekting. Per i dag er det kun Drammen Fekteklubb og Tordenkiold Trondheiim Fekteklubb som har et organisert tilbud innen rullestolfekting. Les mer om rullestolfekting her.

Hvorfor ikke begynne med fekting?
Dette er en sport som passer like godt for begge kjønn. Vi pleier å si at man bør være 8-9 år før man begynner, men en nedre aldersgrense kan være individuell og avhengig av personlig utvikling. 

Er det noen aldersgrense oppad? Absolutt ikke! For å bli god må man trene mye, og man blir aldri utlært.

Ta kontakt med nærmeste klubb eller Fekteforbundet for mer informasjon. Ved å følge denne lenken finner du en oversikt over klubbene i Norge. Vi ønsker alle velkommen!

En Garde - vi treffes på pisten!